Long time, no blog ...

Det blir liksom ikke helt tid til å blogge lenger. Nyhetens interesse har nok gitt seg, eller noe ...

Men nytt år gir nye muligheter, så jeg gir ikke opp.
I år har jeg tenkt å blogge om hage, ikke minst fordi jeg da har en historikk på hva vi har gjort og hvor, og om ferie (ikke minst planleggingen!) og kanskje en og annen vits om ungene.

Mye har skjedd siden sist; Knotten går i andre klasse, Knøttet går i barnehagen og vi voksne er i full jobb begge to.

I år har vi årskort både på Akvariet og VilVite, og i helgen besøkte vi begge deler.

Pingvinene er midlertidig i karpedammen i påvente av ny pingvindam, og det åpner for uante gode fotomuligheter. Neste gang blir speilrefleksen med!
Bilde over er tatt med iPhonen og ble ikke så verst, men det skal bli gøy å eksperimentere med pingvinfotografering! :D

Monstermaster

Det er jo ikke et vakkert skue, men samtidig er det ikke så himla stygt midtvinters heller ...
Nå er ikke dette i Hardanger, men på strekningen Hol-Aurland - hvor det også er mange turister, men det var sikkert greit at sogningene fikk strøm? Hva vet vel jeg.

Heller monstermaster som kan fjernes enn store stygge ilandføringsstasjoner som unektelig setter et langt større hakk i naturen. Strøm må vi ha, og det er jammen meg sprengt nok kapasitet som det er - før sokkelen er elektrifisert.

Kongen på haugen

Vi har hatt en kort visitt høyt til fjells, og trass utrolig kjip tur opp på hytten (2,5 timer ved Øvrebø pga. bil på tvers på glatten), så har vi hatt det fint.
Knotten har vært på ski med farfar og behersker nå fiskebein i oppoverbakkene. Fra før er han en racer på å kjøre nedover, i hockey!, så farfaren måtte holde ham i kjeledressen for at han ikke skulle kjøre fra ham i de bratteste bakkene. Og der er det bratt, altså ...
Knøttliten og jeg var innendørs, hun er litt for liten, og det er litt kaldt enda å ta henne ut i pulken synes min far - og nektet dermed utlevering av nevnte pulk.
Neste hyttetur blir med pulk, jeg gidder ikke sitte inne og glo når det er strålende skiføre og vær!

På vei tilbake traff vi kongen på haugen. Selveste Kongeørnen. Det var en ung fugl (visstnok?) som satt og spiste på en rev. Om den hadde tatt reven selv, eller om reven var blitt påkjørt vites ikke, men den var i hvert fall rett i veikanten og vi passerte på knappe 2 meters avstand. Og snudde bilen og kjørte tilbake for å ta bilder.
For en magisk fugl! Så mektig og flott, ikke rart den heter konge.
Bildene er tatt på auto, jeg tok ikke sjansen på annet når vi tok bilder ut fra bilen. Litt dumt ettersom et par av bildene kunne blitt knall om jeg hadde hatt annen lukketid.
Vi traff den rett før Strandavatn i Hallingdal.

Beenies!

Jeg har klart å karre meg til et par dyrebare øyeblikk foran symaskinen, som har resultert i to beenies, altså småluer, til Knøttliten.
Jeg er ikke helt fornøyd med formen og størrelsen, jeg må nok justere litt mer på overlocken siden det er et såpasse elastisk stoff jeg syr med, men det duger!


Ikke verdens beste bilder, courtesy of HTC Desire ...

Rema 1000 ...

I dag skulle mannen langveis på jobb, og dro derfor så tidlig av gårde at SFO ikke var åpnet enda. Dermed måtte mor, sønn og datter tusle til skolen - enda godt de begynner 09.45 på mandagene!
Heldigvis kom vi oss avgårde i riktig god tid, i strålende, iskaldt vær. -8,6 grader viste gradestokken hjemme, og det kjentes i ansiktet når vi gikk oppover, tross mange gode lag med klær, buffer og luer. Knøttliten lå godt innpakket i saueskinnsposen, men ble litt kald i kinnene hun også. Dog ikke verre enn at hun sovnet. ;)
Vel fremme ved skolen var det å komme seg over veien med livet som innsats. Gjøken fra Jans Hageservice må ha fått lastebil-lappen i posten. Når det står 30 på et sånnt rundt skilt med rød ring rundt, så betyr det at det ikke er lov å kjøre i mer enn 30. Ikke minst 30 og helst over. Og sånne striper i veien, minner litt om sebrastriper (og heter zebra crossing på ytenlandsk), kalles fotgjengeroverganger. I dette tilfellet både skiltet og opphøyd, uten at sjåføren brydde seg nevneverdig.
Vel, det gjør jeg. Og det enkle er ofte det beste, så Jans hageservice fikk sporenstreks en klage fra et stykk sinna mamma.
Det er egentlig så mange nesteulykker ved skolen at jeg lurer på å få laget en portabel spikermatte som jeg kan slenge ut når det kommer idjåtter som ikke stopper ...
Vel, vi kom oss frem med livet i behold, og Knøttliten og jeg kom oss hjem igjen også. Og så gikk vi innom Rema1000 på veien, kjøpte ferske rundstykker, laktosefri melk og Menkomel så mor kunne få seg varm sjokolade til frokost.

Nå har solen kommet seg enda lenger opp på himmelen, og varmer godt frossen jord og kalde sjeler. Gradestokken viser -2,2 grader - i solveggen, så den tar vi med en klype salt. Det er deilig når solen skinner slik, det minner oss om at våren er på vei. Ja, like rundt hjørnet faktisk!