Skøyerfugl

I går var Skravlepapegøyen ute og fløy på kvelden, og ville bare ikke inni buret sitt. Mannen og jeg skulle ned og se på tv, så vi lukket bare dørene til kjøkkenet og stuen slik at vi hadde kontroll på hvor fuglen var. Han har ikke funnet på særlig med rampestreker, annet enn å spise på sukkerertplanten til Knotten, så han fikk nå bare flakse rundt.
Etter en tid gikk mannen opp for å se om fuglen hadde parkert seg i buret igjen, men der var ingen fugl. Det var faktisk ingen fugl å se i det hele tatt!
Mannen ropte på meg, og jeg fikk nå vraltet meg opp trappene, og så satte vi i gang leteaksjonen. Ikke på kjøkkenskapene, ikke på bokhyllen, ikke i noen vinduskarm (og alle vinduene var lukket), ikke på gulvet eller på skjenken - absolutt ingen steder var lille Pellegutt, og jeg kjente at panikken kom sigende. Mannen klatret på kjøkkenet og lurte på om det var noen steder fuglen kunne ha krøpet inni, men ingen fugl var å se og ingen fugl kunne høres. Vi ropte og plystret og tjohei, og jeg ble mer og mer rasjonell. Her har vi hatt fuglen i en knapt en måned og så skjer dette.
Mannen fant frem krakken for å klatre opp og se om han lå oppå bokhyllene tett inn til veggen eller noe, og plutselig kom Pellegutten flaksende. Den lille rampeparakitten hadde rett og slett satt seg til å sove inni en av hyllene i bokhyllen, litt bak et morsdagskort som Knotten laget en gang. Der satt den lille stakkaren og ante fred og ingen fare, før mannen plutselig var der (han så ham ikke, for øvrig) og vekket fuglen fra sin dype søvn.
Etter et par stressende runder rundt i stuen fikk vi lokket fuglen inn igjen i buret og krisen var avblåst, takk gud og lov. Vi gjør nok ikke helt den tabben der igjen, gitt.