tirsdag 2. desember 2008

Det hev ei rose sprunge ...

Plutselig var det advent, og den vansmektede blogg bør kanskje oppdateres?
Årets første desemberdag ble tilbrakt hjemme med sykt barn (omgangssyken ...), men nå er jeg i hvert fall kommet meg på jobb igjen.
Inspirert av en diskusjon om julesanger på mitt favorittforum, FP, blir dagens bidrag sterkt preget av en av mine favorittjulesalmer; Det hev ei rose sprunge.
Den er jo bare aldeles nydelig, og får virkelig frem julestemningen!




Det hev ei rose sprunge
ut av ei rot so grann,
som fedrene hev sunge
av Jesse rot ho rann.


Og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnatts tid.
Um denne rosa eine er
sagt Jesajas ord,
Maria møy den reine
bar rosa til vår jord.

Og Herrens miskunns makt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.
Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivsnatt.

Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar,
og natti vart til dag.