Siden sist

har Knotten blitt 3 år, og behørig feiret i mange dager, med mange gaver og ikke minst: mange kaker.
Som sin far og sin farfar er poden en aldeles ekte kakemons, og det er flere som har blitt imponert over hvor mye kake den ungen kan sette til livs. Velvel, så lenge det ikke synes på ham!

I dag var poden for øvrig til tannlegen for første gang. Riktignok en tannpleier, men dog. Han var utrolig flink, gapte som bare det, sa ikke et pip, og gikk fornøyd derfra, med null hull og fine tenner, et klistremerke, noe plastræl, en ny tannkost og tannkrem.
Mange rikdommer for en liten kar!
Det var definitivt lurt å forberede ham på det slik vi gjorde; at tannlegen skulle få telle tennene og lyse på dem og se med speil; og han gjorde alt hun ba om. Han hadde løvegap må vite, og slikt er en treåring stolt av!

Strikkestrikkestrikk

Det er høst, det er kaldt, og det er høysesong for strikkerier.
I skrivende stund holder jeg på med:
* Selbuvotter
* Babyteppe
* 2 sjal og
* 1 lue

Forhåpentligvis blir noe av det ferdig til jul!

Jeg vurderer også å strikke en dress til noen som venter en liten en; men det spørs om jeg får tid.

Kampen for demokratiet

I skrivende stund pågår det demonstrasjoner og kamp for demokratiet i Burma, og jeg er sikkert ikke den eneste som har mottat følgende SMS;

«In support of our incredibly brave friends in Burma: May all people around the world wear a red shirt on Friday, September 28. Please send forward!»

Selvsagt stiller jeg i rødt i morgen, og jeg oppfordrer alle i Oslo-området å være med på markeringen/edmonstrasjonei regi av Den Norske Burmakomité, Landorganisasjonen i Norge, Amnesty og Nobels Fredssenter kl 18. (Fredag 28/9 ved Nobels Fredssenter.)

Fra LO.no
Burmesisk fagbevegelse er blitt tvunget i eksil i Thailand og andre naboland. Lederne for The Federation of Trade Unions of Burma, som i likhet med LO er med i Internasjonal Faglig Samorganisasjon (ITUC), må styres fra ledere som er i landflyktighet i Bangkok. Men det er selvsagt mange arbeidstakere med i de demonstrasjonene som nå ruller i landet, selv om deres ledere er blitt tvunget ut av landet.

Det er fargen på munkekuttene som har gitt oppnavnet ”safran-revolusjonen” på det som nå skjer i Burma. Det er derfor fredag skal stå i de røde skjorters tegn, i solidaritet med folket i Burma. Internasjonal fagbevegelse oppfordrer også til demonstrasjoner mot regimet i Burma i helgen.

Les mer om situasjonen her;
Den norske Burmakomité
Democratic Voice of Burma
I tillegg til de vanlige nettavisene som f.eks. Dagbladet og Aftenposten.

Tanker på en søndag

I dag har det virkelig vært søndag; vi har sovet lenge, ikke vært litt ute av huset en gang, og generelt sett vært slappe og kjedelige. Det renger og blåser ute, og det er ikke tvil om at høsten har kommet.
I kveld tror jeg vi må se en god film, Oceans 13, for eksempel; jeg tror ikke min kjære går med på en maratonvisning av P&P (Pride & Prejudice for de uinnvidde) nå igjen - til tross for at han innrømmet at han faktisk ikke synes den var så verst ...
Poden har egentlig oppført seg ganske eksemplarisk i dag, om man ser bort fra det faktum at han tegnet i vår 2 mnd. gamle sofa ... Og at han hadde seg en sutrebyge uten sidestykke før middag ...

Det er i hvert fall veldig greit at det går an å stå opp, sette på en film til ham , og så legge seg igjen og la ham bli igjen i stuen på egenhånd. Ikke for det; han klarer nok fint å sette på en film alene, men samtlige filmer han tar i har en lei tendens til å bli en smule oppripet. Velvel; han lærer vel etterhvert?

Akkurat nå sitter han for øvrig på rommet sitt og tegner i ensom majestet. Jeg kan ikke annet enn å være veldig takknemlig og utrolig stolt av å ha en sønn som klarer å underholde seg selv!

God søndag! ;)

En husmors betraktninger ....

Vel, i så fall er det vel trygt å si at de ikke kan skrives av meg. ;)
Likevel vil jeg, etter gjentatte oppfordringer, gjerne dele noen oppskrifter; sånn i tilfelle man var lei av å måtte søke etter dem på et visst forum.

So here goes;

Focaccia:

1 liten langpanne:
30 g gjær
6 dl lunkent vann
800 g hvetemel
2 ss sukker
1 ts salt
1 kvist rosmarin
1 fedd hvitløk
olivenolje
grov salt

1: Løs opp gjæren i det lunkne vannet, ca. 37 *C. Tilsett mesteparten av hvetemelet, sukker og salt. Arbeid deigen til den blir glatt og fin. Tilsett mer hvetemel hvis deigen virker klissete og klever til fingrene.

2:La deigen heve under et kjøkkenhåndkle på et lunt sted i ca 1/2 t.

3: Arbeid deigen godt sammen. Kjevle den ut til en stor firkant. Legg den i en smurt, liten langpanne.

4: Bland rosmaring, hvitløk og litt olje i en morter. Fordel blandingen over deigfirkanten. Bruk fingrene til å lage de karakteristiske hullene i deigen.
Dryss litt grov salt over.

5:La brødene heve under kjøkkenhåndkle i ca 1/2 time.

6: Stek brødet i ovnen ved 200 *C i ca 25 minutter. Skjær brødet opp i firkanter.

-------------

Oppsiktsvekkende ny diett!

Følgende sto på forsiden til Hjemmet i dag;

Oppsiktsvekkende diett! Bedre helse med vin og sjokolade!

Nå er ikke Hjemmet akkurat de som er først ute med det siste, heller sist ute med det første; for dette har jeg da visst lenge?

Om svangerskap og enebarn og sånnt noe ...

Ettersom poden straks fyller tre år, er det visstnok i følge en eller annen universell lov nå på tide å stille spørsmålet; "Er det ikke på tide med flere barn etterhvert?"
Og tro nå for all del ikke at du slipper unna med et enkelt svar! Jeg har prøvd med både nei, ja, vi er ikke sikker etc. men alle disse svarene gir bare oppfølgingsspørsmål. Makan til mas.
Nå vurderer jeg derfor noen alternative svar;
a) Nei, vi synes det er sånnt et himla styr med unger at det får jammen meg holde med en!
b)Nei, guuud! Poden var et uhell og det skal ALDRI skje igjen!
c)Joda, men vi venter på at stjernene skal stå i rette posisjon.  :yeahright!:

og så videre ...

De to første er vel nødt til å stoppe maset vel?

Og lurer du på hva det virkelige svaret er, så er vi selvsagt stolte av å kunne presentere det her:
Jadda masa, vi prøver så godt vi kan, men det er litt vanskelig å få det til når alle spør og graver så innmari!  :gretten:

Og siden man nå en gang var i gang med bilder ...

Så har jeg da flere! 
Dette bildet er tatt av Kjartan, som tok en mengde med fantastiske bilder i bryllupet vårt - der i blant en drøss av poden, som ikke er så rent lite fotogen. ;)

Når man snakker om sau ...

Så har jeg klart å få stappet minnekortet i pc-en og hentet ut noen av bildene. Det ble ikke så verst gitt!
Det var jo egentlig fint vær høyt der oppe, men akk for en vind.

Alle sauene på bildet er det selvsagt poden og jeg som har sanket. :ljugekors:

På jakt etter sau ...

I helgen var vi i Hallingdal /Myrland for å besøke svigers på den nye hytten deres. Hytten er riktignok fra 1970, men de overtok den 1.august; derav ny.
Den var stor og fin, og ikke minst: tett og varm og god - i motsetning til den gamle seteren de lånte tidligere.
I tillegg er det både vann og strøm der, og det er jo en fryd å gå på do på høyfjellet når man slipper utedoen. Jeg synes nemlig ikke det har noe sjarm å få kald og guffen trekk i rompa.

Velvel, lørdag var det tid for sauesank, og ut dro vi. Vi kjørte til innsamlingspunktet, gikk ut av bilen og kledde godt på oss i blåsten, før vi labbet avgårde. Vi gikk ikke særlig langt, men med en liten tass med korte føtter og all verdens undringer, om størrelsen på sauebæsj blant annet, så gikk i hvert fall tiden, og vi hadde vel tuslet rundt i en time da vi fant ut av nok var nok.
Vi var på det tidspunktet kanskje 250 meter fra innhegningen. ;)
På vei tilbake til bilen sto det noen sauer i et kratt, så de sanket vi med oss. Never mind at sauene hadde funnet veien fra fjellet selv. Far og sønn snek seg rundt dem, og jagde dem mot meg som sto lenger nede, og så jagde jeg dem over broen og inni innhegningen.
Flinke byfolk ja?!

Vel, vi satt oss i bilen og kjørte tilbake til hytten og fikk i oss litt mat, drikke og varme igjen. i 4-tiden dro vi tilbake igjen, da fikk vi beskjed om at sauene var på vei ned fra fjellet, og det måtte bivånes.
Det var ganske imponerende å se de lange rekkene med sau, det var tross alt flere hundrede sau det var snakk om. De kom fra to sider, samlet inn på vei over fjellet og de aller fleste skjønte poenget med å krysse broen og komme seg inn i innhegningen der det var masse urørt gress å spise.

Når alle sauene var vel kommet ned (vel, det er sikkert noen igjen til fjells), så hadde vi et fæle styr med en enkelt søye. Virkelig en dum dum sau. Den teite søya nektet å gå over broen som ledet til innhegningen (det er eneste passeringspunktet over en stri elv ) og var vel mer enn villig til å ta et bad enn å gå over. Jeg vet ikke om noen har fortalt det dumme dyret eventyret om de tre bukkene bruse eller hva ...
Vel, til slutt kom søya over; det tok 2 gjeterhunder og noen voksne mannfolk å slepe dyret over. Lammene hennes gikk forresten fint både frem og tilbake over broen, så det var enda godt at dumskapen hennes ikke var arvelig.

Poden synes i hvert fall at det hele var storveis, spesielt siden de aller fleste delte sjokoladen sin med ham. Han fikk vel ikke helt oppfyllt det han ønsket, ettersom han etter eget utsagn skulle finne en liten sau og fange den.

Dagens nyhetsbilde

Vel, hva kan jeg si.
Det er ganske rart å våkne opp til beskjeden om at alle de tidligere naboene er hentet av politiet, mistenkt for drap.
Tusen tanker svirrer i hodet, jeg klarer bare ikke å forestille meg at de skal stå bak noe slikt. Kall meg gjerne naiv, men man vil jo gjerne tro det beste om folk!

Jeg kopierer litt fra innlegg jeg skrev på et forum tidligere:

Jeg surfet litt på nett her i sted, og holder egentlig på å finne en finurlig måte å løse en utfordring på jobb på, men så dumpet jeg innom VG da.
Sannhetens kilde ...
Og overalt i den der forsvinningssaken så står det:

Sitat:

Vet du noe om saken? Tips VG Netts journalist.

Og jeg kjenner jeg blir "litt" frustrert og gretten. WhyOhWhy?!
Jeg skjønner jo at sladrermentaliteten er såpasse at folk faktisk svarer på slike "henvendelser", om man kan kalle det det; men her sitter de da altså bare å venter på at slekt, venner og naboer og bekjente, og kassadamen på Kiwi skal sende en e-post og komme med sin synsing og mumling og :gaaah: .

Jadda. Jeg er sikkert ikke hakket bedre selv, og jeg føler at jeg sitter trygt på min lille ponni. Men jeg er hvor fælt min mor har det, som jo har kjent mammaen i nabohuset, gikk i klubb med henne i mange år - og jeg ser hvor stresset og sliten hun blir av dette. Akkurat nå ønsker jeg media langt pokker i vold, men jeg må jo bare innse at det stedet de best kan filme fra er rett utenfor gjerdet til mine foreldre.

Og jeg ble usigelig trist når jeg leste at bestemoren er dratt inn i det hele. Jeg ble så utrolig lettet når jeg hørte at ene datteren hentet henne hjem til seg (hun bor østpå) og fikk henne vekk fra kaoset, også hører vi i dag at hun også er kalt inn til avhør. Det er nok bare for å sjekke hva hun vet og husker, men snille gamle damen, bestevenninnen til min farmor og bestemor til så mange av mine barndomsvenner; hun er faktisk passert 80 og jeg er så livende redd at dette skal ta knekken på henne.

En mandelfri tilværelse

Jadda, så var det overstått. Jeg overlevde både operasjon og narkose, og kom hjem med livet i behold - og uten mandler.
Jeg kan ikke si at det er særlig vemodig en gang, å skilles av med kroppsdeler som en jo tross alt har hatt hele sitt korte lange liv.
Det som dog er litt slitsomt, er å spise. Det er ikke så mye som frister, og når det i tillegg skal være mykt, bløtt og kaldt - så er det ikke så mange alternativer jeg har lyst på i hvert fall.
En diett bestående av vann, evt. saft, bananer og loffskiver, er dog meget effektiv, og jeg har allerede gått ned 3 kg siden mandag. Ikke at det var noe mål i seg selv akkurat, bikinisesongen er jo over og alt og det!

Det fine dog, var som legen sa ved utskrivingen:

Ikke drikk noe med kullsyre de første 10 dagene. Ikke brus og ikke øl, men vin -
det går greit!

En lege etter mitt hjerte!

Om å dømme andre ...

Den siste tiden har det skjedd et par hendelser som har fått meg til å tenke litt. Ja, altså - det skjer jo stadig vekk det da, men denne gangen i litt andre baner.Ikke så langt unna her jeg bor er det ei kvinne som forsvunnet. Hun har vært borte i snart 1 måned, og politiet har ingen spor. Jeg kjenner veldig mange i nabolaget til hun som forsvant, som forteller om politiet som går dør-til-dør og om media som er på jakt og generelt sett alle som spør og graver.Og så slår det meg da, at i denne saken - som så mange andre lignende saker, så er det så mange som har en mening om både det ene og det andre. Greit nok det, men av slikt oppstår rykter, skyld fordeles før man en gang vet hva som har hendt, og som vanlig så "er det noe alle burde ha sett".Hva er det som får oss til å være så raskt ute med å dømme, bare fordi noen har en annen hudfarge, ser litt rar eller sjuskete ut, eller alltid har holdt seg litt for seg selv?Jeg kjenner godt til familien den savnede er giftet inn i, og ja - den delen av familien har stort sett alltid holdt seg for seg selv. De har sine interesser, og de duller med det - og plager ingen. De er normale folk, med utdannelse innefor interessefeltet, de har et hjem og en jobb, og er ikke spesielt ressurssvake. Likevel er det så mange som mener både det ene og det andre, hvorpå flere av forslagene kan gi en person lang tid i fengsel; og felles for dem alle er at ingen av dem virkelig vet hvem det er snakk om. De kjenner dem ikke, men har lest om dem i avisen og hørt om dem på tv - og med det som utgangspunkt sender de dem gladelig rett til helvete.Hva er det med oss som gir oss denne guddommelige fullmakten? Vanlige folk i gaten er da ikke skikket til å trekke hverken den ene eller den andre konklusjonen? Vi kan synse og vi kan tro og mene; og vi gjør det til det fulle ved å alltid tro det verste om folk. Og er det noen som er litt utenfor normalen som er innblandet, så løper fantasien løpsk.:frust.ferdig:

(Org. postet på FP)

Flere bilder ...

Just married!

Og dagen var aldeles strålende!
Tusen takk til alle som var med og gjorde dagen fantastisk for oss!

Om små barn og kriser i livet ...

Poden har arvet en Ole Brumm-mageveske som han har biler eller noe oppi.
I går morges løp han rundt med den, og jeg så ikke at han hadde den på seg når han og kompisen stakk ut for å leke.
Vi dro rett fra lekeplassen til byen, uten vesken som mor ikke visste at var utendørs, og det ble krise når vi parkerte i byen og han spurte etter den.
Velvel, vi var i byen et par timer, før vi dro ut for å kjøpe gave til gubben som har bursdag, og så hjem - og ingen Ole Brumm ute på lekeplassen.
Gråt og tenners gnissel, poden var utrøstelig og mor var litt lei seg hun også.
Jeg haltet meg rundt i borettslaget og spurte om noen hadde sett den, ene nabogutten hadde sett den ligge utenfor - men det var alt.
Vi skrev lapp og hengte på oppslagstavlen i blokken, og så dro vi videre.
Poden gråt stadig vekk, savnet brummen sin og bilene (selveste Lynet McQueen var oppi den ) og i det hele tatt. Jeg var trist og lei, synes det var grusomt å måtte fortelle poden at noen nok hadde tatt den. :snufs:

Men den gang ei - når vi kom hjem igjen i dag, så satt Ole Brumm-vesken, med magen full av biler på posthyllen. Ingen lapp eller noe, men satt så fint og pyntelig der og ventet. Poden ble fra seg av glede, og måtte sjekke at bilene var der og alt var bare bra.

Hvor den har vært og hvem som har hatt den aner vi ikke, men den var i minst like god form nå som da den ble borte, og ikke minst; poden er atter en glad gutt.
I morgen skal jeg merke selve Brummen med strykelapp med navn og adresse i tilfelle rottefelle. Bilene som lå oppi var merket neste alle sammen etter at vi hadde et bil-merke-prosjekt for et års tid siden. Det kan jo hende det var slik den fant hjem også.

Alt endte godt, og jeg slapp å miste troen på at det finnes ordentlige mennesker i nabolaget! :fordomsfull:

(Og nå ligger han søtt og sover i sengen sin, og holder tett rundt Brumm. )

Utdrikningslaget er vel overstått

Jeg hadde smågruet meg litt til det hele, ikke fordi jeg var redd for hva forloveren min kunne finne på, men fordi jeg ikke visste hva og når det skulle finne sted.
Jeg mener, det er tross alt MEG det er snakk om; hun som aldri klarer å vente til julaften med å åpne pakker - i hvert fall må de knipes litt på ...

Jeg hadde en aldeles strålende dag (ikke alt kan sies her) med tur på Fløien med alle sammen og deilig lunsj der oppe i finværet, vi skulle ha rappellert men "noen" hadde jo skadet foten ..., cola-blindtest; pakkegjetting, masse god grillmat og enda mer drikke - og ikke minst: Kremen av venner!

Tusen takk alle sammen, for en minnerik dag som jeg kommer til å huske så lenge jeg lever!

P.S:
På blindtesten klarte jeg å få 1 av 8 rett, men til gjengjeld hadde jeg riktig på min personlige favoritt; Pepsi!

En sjokoladepeng er stor rikdom

Og en veldig god motivasjon.
Knottentotten får en gullpenge for hvert 5 kryss han har på tavlen. 1 kryss for hver do/potte-tur.
Enkelt og greit!
Og nå nettopp fikk han sitt kryss nummer 5, og sitter stolt i sofakroken og spiser sjokolade.

Mange ville nok mene at jeg var en fysjamegdårligmorsomgirbarnetsjokolade, men "sjå-kor-da-bryr-meg!".
Om det er det så fungerer, så er det slik det blir.

Han skal for øvrig få en gravemaskin når han blir stor gutt. Sier han selv, vel og merke.
Så jeg har prøvd å forklare ham at store gutter kanskje ikke bruker bleie, og at han kanskje kan få en når han slutter med bleier. Han kjøper for så vidt den, men tålmodighet er vel ikke akkurat det man forbinder mest med en gutt som nærmer seg 3 år, men pyttsann!

Om å slå rot i sofaen ...

Det er ikke til å stikke under hverken sofaen eller stolen, at det er grenser for hvor lenge jeg klarer å holde meg i ro.
Det er nå 5 dagen på krykker, og jeg holder på å bli gal!
I dag har jeg klart å komme meg ut på badet og satt på en vaskemaskin, samt ryddet litt i underskapene på badet, men det er så mye jeg skulle ha gjort! Ryddet kjøkken, vært på jobb ..., ryddet barnerom og andre steder, og generelt kommet meg rundt på egen hånd.

Ute blåser det masse og varmen har forsvunnet, en smule kjipt med tanke på at det var nå jeg kunne sitte utendørs. Jaja! Jeg håper jeg klarer å komme meg på jobb en av dagene.

Til minne om Sara

I dag kom den triste beskjeden som ingen ville høre.
Vesle lille Sara klarte ikke mer.

Alle mine tanker og min medfølelse går til familien.
Tenker på dere!

Ei bittelita jente

fortjener sitt eget innlegg:

Torsdag kveld, litt over kl 23 kom bittelille Sara til verden, så alt for tidlig. Hun var ikke ventet før i slutten av september. Litt over 600 gram og 28 cm lang kom hun til verden med rompa først, i uke 24/25. Så langt ser det visst bra ut, så vi krysser fingre, armer og bein for at hun vokser seg stor og sterk de neste dagene og ukene og at hun snart kan få dra hjem til storesøster Leona.

Gratulerer så mye med det nye familiemedlemmet Pål og Kristine!
Vi tenker på dere!

Kjedsomhet

Det tok ikke lang tid før undertegnede var møkklei av å være relativt låst til sofaen/sengen/stolen. Det er lørdag, det er relativt fint vær ute, jeg hadde så mye som jeg skulle gjøre i helgen. Gaah!

Så nå sitter jeg her da, og spiller spill, ringer til alle jeg kjenner, ser på tv og blomstrer så fint for meg selv. Gutta er ute og jobber, jammen har de ikke overlatt meg til meg selv også. :(

I slike tider er PopCap god å ha; mange fine spill man kan spille online eller laste ned. I tillegg blir selvsagt Facebook og FP spammet med meldinger fra undertegnede om alt mellom himmel og jord.
Jeg har ikke begynt på nettshoppingen enda, men det kommer sikkert en av dagen. Eller - nå snakker jeg ikke helt sant, jeg har nemlig shoppet litt av en venninne, men det teller ikke!

I dag skulle jeg forøvrig vært på kurs, jeg håper de koser seg uten meg. Hele neste uke skulle jeg ha jobbet med LOs Sommerpatrulje, men jeg er sykemeldt og bør nok fint holde meg hjemme om jeg skal bli frisk til bryllupet. Dessuten kommer jeg meg ikke på jobb. Det er for langt å gå til/fra bussen, og bil kan jeg jo ikke kjøre!
Det er jo aldeles typisk at slike ting skjer når det passer som dårligst!

Nei, Bonnie's Bookstore venter, og det er vel ikke til å legge skjul på at denne bloggen kommer til å bli oppdatert MYE og OFTE de neste dagene.

De fleste ulykker skjer i hjemmet ...

sies det, og det skjedde også her.
Jeg vil på det sterkeste fraråde bruk av Jif våtmopp - gulvet blir veldig glatt av det, og før man vet ordet av det ligger man der med beinet høyt, kraftig forstuet ankel og strekte ligamenter, forslått nakke/rygg, og innser at man tross alt var heldig ettersom det ikke var noen brudd noen steder.

6-12 uker vil det ta før jeg blir helt bra, men legen mente jeg skulle være bra nok til å gå opp kirkegulvet om en måned.

Jaja, det kunne vært verre! Dronningen av å krisemaksimere så selvsagt for seg gips til låret en stakket stund.

Dessuten er det jo ikke til å stikke under en stol at det er litt godt å bli dullet og dallet med av min tilkommende. ;)

Det er sommer, det er sol og det er ...

veldig varmt.
Veldig veldig varmt!

I Bergen var det 25,8 grader klokken 14 i dag.

Bilen viste 30 grader når jeg satt meg i den på vei hjem fra jobb, og det kokte innendørs. Luften sto helt stille, og jeg trodde jeg skulle besvime av varmen flere ganger.
Det var intet annet å gjøre enn å kjøre A/C på ful guff, og begge vinduene foran rullet helt ned.
Da jeg hadde hentet poden i barnehagen, tok vi en sjefsavgjørelse på at vi måtte kjøpe is, så det gjorde vi.
Aldri før har jeg sett poden sluke en saftis på den måten, uten å grise en eneste liten dråpe. Stakkars, han var nok varm og tørst han også!

Akkurat nå er det Barne-TV, men ettersom poden ikke synes UHU er gøy i mer enn 2 minutter, så er jeg den eneste som ser på, dog med et halvt øye.
Min kjære ligger på gulvet og sover på treningsmatten, poden sitter og pusler på sitt nye magnet-puslespill, og alt er bare fred og fordragelighet.
Jeg kjøpte et lite Troll-puslespill til poden da jeg var på sightseeing på Fløyen her om dagen, som er magnetisk slik at han kan pusle det på for eksempel kjøleskapet. Det eneste problemet er vel det at han innimellom husker at det er masse is i frysen og skal ha mer. ;)

For øvrig må jeg poste link til tegningen som var bak på siste LO-Aktuelt, som jo er høyst aktuelt i disse privatiseringstider, der byrådet i Bergen har store planer om å privatisere vannet.

Er det noe jeg er sterkt i mot, så er det å gjøre vann til en handelsvare. Vann er en menneskerett, ikke en handelsvare der multinasjonale selskaper som Veolia skal ha den makten.
Og en ting er sikkert; jeg vil gjøre mitt for at det ikke blir et mørkeblått byråd i Bergen som fortsetter privatiseringen i samme grad som hittil.

En måned igjen ...

Nå er det jammen meg bare en liten måned igjen til den store dagen.
Tiden har virkelig flydd i det siste, og selv om jeg får litt angst og skjelvebyger innimellom, så går det helt fint.
Ringene våre er ferdig gravert og polert, det meste er bestilt - mangler bare drikkevarene, som min tilkommende skulle ordne opp i.

Det er mye å gjøre på jobb også fremover, jeg har holdt kurs, vært på kurs, skal på aksjoner, møter og mer, så tiden vil nok neppe gå noe mindre fort fremover - men det er da bare positivt!
Vips! Så er det bryllup og ferietid, og det skal bli deilig!
Vi har store planer om en tur til Danmark, campe litt, og litt hotell - Legoland og Djurs Sommarland står på tapeten, og ellers har vi selvsagt bestilt nydelig vær.
Jeg gleder meg vilt!

Men først står utdrikningslaget for tur, og det er litt skrekkblandet fryd ... :skjelve:

Ny uke, nye muligheter ...

Så var det atter en uke, og jammen meg er det en full uke denne gangen.
Hele mai-måned er jo tettpakket med fridager i hytt og pine, og enda så "mistet" vi en ettersom himmelspretten var på 17. mai. Det er egentlig ganske deilig med bare 4 arbeidsdager, man kunne blitt vant til det!

I dag skal jeg på arbeidsplassbesøk i to nye private barnehager. Det skal bli spennende, jeg har ikke vært med på det før, annet enn med LOs Sommerpatrulje.
De var nå i hvert fall overklar for besøk i disse barnehagene, så da regner jeg med at det skal gå så greit så!
Jeg gleder meg forøvrig til jeg skal på media-kurset om to uker. Det skal bli greit å få litt debatt-trening med seg på veien, en vet jo aldri når en får bruk for det! I tillegg er det jo alltid greit å få skjerpet argumentene sine en smule ...
Egentlig har jeg ikke tid til å blogge, jeg har noen leserinnlegg jeg skulle ha gjort ferdig, jeg er sulten og må på butikken, og ikke minst; Jeg skal være langt pokker i vold litt før 11.

Got to go! :D

Bunad

Å bli fru

Nå er det jammen ikke lenge igjen til jeg blir fru.
I den anledning er det et tonn med papirarbeid som skal inn, og siden vi skal bytte etternavn er det ikke akkurat færre ark som skal inn.
Det er ganske rart å sitte der og se på det som skal bli mitt nye navn. Navnet mitt har jeg jo tross alt hatt i ganske mange år, og nå skal det bli annerledes. Jeg kommer jo til å beholde en del av det, vi tar samme navn som poden, men likevel; det er nesten som om noen tar vekk en bit av meg.
Jaja, jeg har da valgt det selv. Selv om det er et kompromiss.

Reklame fra Google

Som noen muligens har oppdaget har jeg et reklamebanner fra Google på denne bloggen.
Jeg er jammen meg ikke helt sikker på hvor de tar det fra, ettersom den liksom skal tilpasses. Føler de at det naturlig at de som eventuelt ser innom denne bloggen har et stort behov for ukrainske drømmedamer?

:hehehe:

Bunad ...

Jeg har en grønn Nordlandsbunad som jeg fikk til konfirmasjonen. Det er mormor som har brodert den, og jeg fikk den til konfirmasjonen av mormor og morfar. Den gang var jeg ikke særlig glad i den, jeg var den eneste i konfirmasjonskullet mitt som IKKE hadde Bergensdrakt.
Det var dog den gang. Nå er jeg meget fornøyd med bunaden min, det er kjekt å ha en som minner meg om hvor familien kommer fra, og at det er mormor som har brodert den.
I januar fikk jeg 30-års gaven fra mamma og pappa, halvannet år for tidlig - cape til bunaden. Den kom godt med, og jeg fikk brukt bunaden i NLS sitt 100-års jubileum.
Vel, nok om det.
I går var vi i fagforeningens 100-års jubileum, og jeg hadde den på meg igjen. Selv om panikken var til stede opp til flere ganger pga. noen forsvunne bunadsko, så kom jeg meg ut i bunad med selvstrøken bunadsskjorte og nypusset sølv. Det var kun jeg og en til som stilte i bunad, men du så mange flotte kommentarer!
Jeg var litt skeptisk til å måtte bevege meg på Bryggen i Bergen iført bunad, ettersom japse-sesongen er begynt, men jeg kom meg trygt til og fra festen uten å måtte stille til fotografering for turister. Det har jeg nemlig prøvd før ...

Poden har også fått bunad.
På fredag kom de siste delene til Hallingbunaden hans, og vi hadde første runden med prøving. Den satt perfekt, buksen er riktignok litt lang, den skal være knebukse, men rekker til ankelen. Jaja - han skal jo ha noe å vokse i, og det er vanskelig å lage den mindre pga. alt broderiet. Det er brudgodmsbunaden i barnestørrelse, og poden var så flott i den!

Nå mangler bare gubben bunad, så har vi alle sammen!

En liten badenymfe

Poden har gått på svømming siden han var 6 uker gammel, og stortrives i vannet. Han har blitt kjempeflink til å hoppe uti, snu seg og kave seg inn til kanten og opp av vannet, og det er jo nettopp det som er et av hovedpoengene med denne svømmingen; å få barna i stand til å berge seg selv.

En av favoritt-tingene til poden i bassenget er å dykke, og nå også etter ringer. Han fikk virkelig dreisen på det på mandag, og enda bedre ble det når han fikk på svømmebriller og kunne se godt.

Vi tok en haug med bilder, det var slikt et flott sollys inn i svømmehallen - og mange av bildene hadde utrolig flotte farger.

Det har virkelig vært verdt alt stresset vi har hatt med å rekke svømmingen når vi i dag ser hvor utrolig godt han trives i vannet. Han elsker å bade, har fått mange nye venner, og en trygghet i det våte element som jo er uvurderlig. At en av de mest erfarne svømmeinstruktørene til NLS mener at det vil bli vanskelig å lære poden å svømme får vi ta som den utfordringen det er. Jeg har da lært mange andre barn å svømme, så det skulle da vel bare mangle at jeg ikke klarte å lære mitt eget barn det samme!

Men innerst inne vet jeg at han har rett han instruktøren. Babysvømmere trives best under vann, jeg har jo sett det selv, og irritert meg over det til tider. Det er jo ikke så lett å få de barna der til å holde hodet over vannet. ;)

En sprekere Ru - og litt flisespikking ...

Jeg syklet til jobben i dag.
Først opp i barnehagen med poden, så til jobb - brukte en halvtime fra barnehagen til jobben.
Jeg trodde det ville ta minst en time ...
Selvsagt er jeg UTROLIG stolt over meg selv, jeg angret mange ganger i løpet av turen, vurderte buss et par ganger, men ettersom pengene lå i bilen som gubben hadde tatt, så var det enten sykle eller gå.
Det ble en del gå i tillegg til syklingen da, når sant skal sies. Mange lange oppoverbakker på grus, og begynnende krampe i en sliten kropp gjør sitt. Men jeg overlevde, og jeg kom frem mye raskere enn jeg hadde trodd, så passe at det faktisk frister til gjentakelse.
At jeg var peonrød og våt av svette når jeg kom frem får bare være så. Jeg klarte det, helt alene, og jeg er stolt av meg selv!

Ja, også var det flisespikkingen da:
Vi var på Egon på lørdag og spiste lunsj. Der har de disse lappene på hvert bord som sier at man må gå til baren for å bestille maten. Det er greit nok det, men den engelske oversettelsen var så som så:

Food and drink

kindly place your

order at the counter

...

Nuvel. Om maten allerede har fått bein å gå på, så tror jeg heller at jeg spiser hjemme jeg ...

;)

1 mai ...

Fra Caplex.no:

første mai, internasjonal demonstrasjons- og kampdag for arbeiderklassen.
Initiativet til streik for 8-timersdagen ble tatt av American Federation of
Labour ved vedtak i 1888. Stiftelseskongressen til den 2. internasjonale 1889
vedtok å gjøre 1. mai til internasjonal demonstrasjonsdag fra 1. mai 1890. De
tyske nazister vedtok 1933 å gjøre dagen til "arbeidets dag", samtidig som
fagbevegelsen ble undertrykt. I Norge har f. vært off. høytidsdag siden
1947.

1 mai. Er det som det en gang var? Eller har det blitt en almenn fridag som benyttes til hagearbeid? Har vi glemt meningen med denne dagen?
I følge en diskusjon på et forum på det store vide internett, er det ikke akkurat flertallet som går i tog. Noen bruker dagen til hagearbeid - Surprise! Surprise!, andre ser i det minste på toget, men det er jammen meg mange som gir blanke.

Vindens skygge - endelig ferdig!

Jada, omsider klarte selv Ru å bli ferdig med denne boken.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg.
Den begynte veldig tregt, etterhvert tok den seg opp, så tok den litt av, før det ble litt roligere og vips var boken ferdig.
Det virket egentlig litt som om han begynte veldig greit, men så plutselig fikk hastverk med å bli ferdig med boken.

Jaja, nå har jeg lest den.
Neste på listen: The Poe Shadow av Matthew Pearl.
Den begynte jeg på for litt siden, men så hadde jeg for mye på tapetet. Denne gangen skal det bli bedre!

Facebook og slikt ...

Jeg skulle jo aldri bli med på det der greiene der. Jeg hater WAYN og Ringo og alt det tullet der, men Facebook ... Jaggu var jeg ikke bare medlem, men hekta!
Det er jo aldeles knallkult å finne igjen hele gjengen fra studietiden som jeg mistet kontakten med etter at vi ble spredd for alle vinder!

Jeg tror jammen meg vi må få til en reunion, eller hva sier dere? :D

Ignorance is bliss ...

I dag fikk jeg nok en av disse spam-mailene relatert til MSN Messenger.
"Vi stenger alle brukerne, hvis ikke du vil betale for din bruker, send denne mailen videre til alle du kjenner."

HVOR DUM ER FOLK?
Det er lov å tenke selv av og til ...
Hvordan i ALLE dager skal MSN-folkene finne ut om DU har videresendt mailen, for eksempel.
Og siden NÅR begynte de å kommunisere på den måten, ikke minst; på norsk?

Nå var det heldigvis ikke noen jeg kjente denne e-posten kom fra, den kom fra en som hadde tilgang til en side der msn-adressen min lå tidligere.
Jeg liker å tro at mine venner ikke er så dum at de går på den der spammen der. Om du som nå leser skulle være en venn av meg, og går på slike ting, så håper jeg du har lært! ;)

Internett og informasjon

Det er jammen meg mye man skal følge med på for å holde seg oppdatert her i verden skjønner jeg. Det er blogger, og hjemmesider, WAYN, LinkedIn, Facebook og du verden.
Selv har jeg vært en svipptur innom det meste, selvsagt i desperat angst for å gå glipp av noe!
Dog må jeg si at jeg er småhekta på Facebook. Jeg har truffet på en drøss med folk jeg hadde mistet kontakten med - ufrivillig sådan. Jeg har også truffet på en drøss som jeg ikke er spesielt lei meg for at jeg ikke har kontakt med, og de hopper jeg fint forbi!
Det er jo alltids kjekt å se hva andre driver på med, hvor de er nå, og i det hele tatt. Ikke bare av ren nysgjerrighet, men kanskje til og med av oppriktig interesse! Ikke verst bare det vel?

Eneste problemet med slike ting er at det fort tar veldig mye tid. Det går ut over både det ene og det andre og jobben osv. Ikke at det alltid er så nøye, men likevel.

Jeg insisterer på at jeg fortsatt har et liv utenom nettet, så jeg får vel ganske enkelt logge av og komme meg hjem! ;)

Folkemøte om vann

I går kveld var jeg på folkemøte vedr. konkurranseutsettelsen av vann og avløpsverket.
Det var veldig interessant, ikke minst å høre om historien til vann og avløpsverket og hvordan det har utviklet seg.
Det var også representanter fra byens politisk partier ( bortsett fra KrF som ikke kom), som fikk kjørt seg litt med spørsmål fra salen.
Jeg er overhodet ikke imponert over Liv Røssland, som har stemt på et forslag hun tydeligvis ikke ante noe som helst om. Sitat: "Dette vet jeg ikke nok om ..." x gjenta 15 ganger. Når hun ble spurt om hun ikke hadde stemt for forslaget var det bare mumling å høre.

Jøssda, la oss får henne med mer makt! Idioti kjenner ingen grenser ...

Bikinisesongen nærmer seg ...

Inspirert av en diskusjonstråd på et forum, føler jeg for å blogge litt om akkurat det der hersens bikinimaset.
Det er knapt noe plagg som får en kvinnes selvtillit ned på kne enn bikinien. Og hvorfor i alle dager er det blitt slik?
Det er uten tvil denne kroppsfikseringen som samfunnet trykker nedover halsen på oss allerede fra ung alder som må ha skylden vel? Higen etter å være "perfekt" liten her og stor der og være så ypperlig ung og solbrun på stranden ...

Vel, for noen er det toget gått. Det skjer noe med både kropp og sjel når man får barn, og den der ungpikekroppen man hadde når man var 23 får man aldri igjen. For det første trener man gjerne ikke like mye, og nå snakker jeg av egen erfaring, for det andre har man tross alt båret og født et barn ( eller flere), og forhåpentligvis er det andre ting her i livet som er viktigere enn å være slank og smekker. Jada, DagensUtgave av Ru kunne sikkert vært like syltynn som 23årsRu, men orker jeg det? Vil jeg virkelig det? Vil jeg flytte inn på et treningssenter, bare ete salat, og bli helt manisk igjen? Eller vil jeg være småbarnsmammaRu som bruker fritiden på sin søte Knott (som riktignok krever relativt god utholdenhet hos foreldrene), god mat og trener en gang i blant?
Selvtillit er noe herk, men det er ikke så mange andre enn en selv som kan gjøre noe med det.
Selv om jeg ikke akkurat blir kjempehappy av å se resultatet av det siste årets sofaslenging med tilhørende chips&dip, så er det jo bare MIN feil, det er kun JEG som ser det, og det er bare JEG SELV som kan endre holdningen min.

Sa hun og dro på trening ...

Vindens skygge ...

Jeg leser Vindens skygge, av Carlos Ruiz Zafón for tiden.
For tiden er i dette tilfellet et vidt begrep, jeg har visst holdt på en stund.
Jeg har glemt hvorfor jeg valgte å kjøpe akkurat den, men jeg mistenker at det hadde med prisen å gjøre; 49,- på et pocketboksalg på Ark.
Det går ikke akkurat fort fremover, men jeg synes boken tar seg opp etter hvert. Det er dog mange mystiske hendelser der jeg er i boken nå, og det håper jeg det ikke blir for mye av. Jeg synes det ødelegger det som ser ut til å være en god historie om det blir for mye unaturlige ting, spesielt ettersom jeg ikke tror på halvparten en gang. Det blir så urealistisk, og da blir det for mye eventyr for min del.
Men jeg skal kanskje lese den ferdig før jeg skriver noe mer?

Den O'Store kalenderen ...

Her prøvde jeg fortvilet å få inn den berømte kalenderen fra lilleru.net, men blogspot vil ikke leke med tabeller.
Jeg beklager Junior!

Mye på hjertet ...

Jeg har visst mye på hjertet i dag, men det gjør nå ingenting.
Poden er full av futt etter å ha sovet lenge i morges, så det er mye reking frem og tilbake her nå.
Jaja, det går vel over etter hvert. En eller annen gang MÅ han jo lære seg at man faktisk må legge seg til å sove av og til ... Eller?

Sitter og skal finne de siste adressene så vi får sendt ut alle bryllupsinvitasjonene som gjenstår i morgen. Håper vi har nok segl-lakk til å få forseglet de siste også.
Det er mye å huske på til dette bryllupet. I morgen må jeg ringe presten, vi må få sendt inn alle disse skjemaene; prøving av ekteskapsvilkår, forlovererklæringer, og evt. navneskifte.
Vi (dvs. jeg) har endelig funnet en flott sang, som jeg skal lure noen til å synge i kirken, og ellers tror jeg vi har det meste på stell.
Var ute og kjøpte undertøy til å ha under brudekjolen på torsdag - til den nette sum av rett under 1000 kroner. Jaja - det var noe flott også da, og satt som et skudd. Men likevel: TUSEN kroner ...
Disse ønskelistene våre må vi visst også oppdatere, kortversjonen: Jamie Oliver sitt servise, bestikket Zara fra Hardanger Bestikk, og glass fra Örrefors sin Difference serie. Utover det har vi ikke mange ideer akkurat, men noe mer skal vi vel klare å finne på!

Multitasking er for øvrig en fin ting, man klarer helt fint å blogge, chatte på forum, og på messenger samtidig. Problemet er bare at man kanskje faller litt ut av det man blogger om.
Nå kom forøvrig min elskede inn, så da er det straks tid for litt mat.
:D

En ny verden ...

Det ser jammen ut til at jeg flytter like mye på nettet som IRL, men det har sine grunner.
Jeg HATER at jeg ikke får til ting, og istedet for blogger og hjemmesider som stadig kollapser, så har jeg opprettet meg en blogg her.

I dag har for øvrig vært en aldeles nydelig dag. Strålende sol, og vi har kost oss masse utendørs. Først dro vi til mine foreldre, og prøve-satt-opp teltet vårt. Det gikk som en drøm, litt fomling, men vi regner med vi klarer det på 5 minutter til sommeren.
Etterpå dro vi på en spontan tur til Akvariet, der har jeg jammen ikke vært på mangfoldig år!
Det var virkelig på tide, og vi storkoste oss der inne. Poden var fra seg av begeistring for både pingviner, seler og ikke minst en helt levende klovnefisk, og ropte "Nemo! Nemo! Se på Nemo!"
Det var relativt dyrt, 100 kr. for voksen, men et årskort koster ikke mer enn 300, så det er jo virkelig en ting å tenke på.
Poden fikk kjøpt med seg en bitteliten hai på vei ut, greit med en liten souvenir fra sitt første besøk på Akvariet!

Nå er vi helt segen og sliten hele familien, så kvelden blir nok stille og rolig. I morgen er det atter en dag!

Det er vår i luften igjen ...

(Fra kengumamma-bloggen.)

Da var påsken over for denne gang, og hverdagen har tatt til. Sånn delvis i hvert fall, og nå er det jo helg attpåtil!
Produktiviteten synker jo nærmere helgen kommer, ikke så veldig rart kanskje, men veldig upraktisk når man egentlig har veldig mye man skulle gjort.
Jaja, jeg har fått gjort alt på 2_Do listen min, så da er det vel greit?

Jeg må nok få tak i Kjartan en av dagene, Kengumamma.net er jo helt på ville veier, full av SQL-feil og det ene med det andre. KJARTAAAAN! Hjelp en SQL-newbie! :hehe:

Jaja, pausetid, må få meg noe luft. Det er jo så fint vær! Blå himmel, sol - og snart sommer.
Med sommer kommer bryllup og ferie, og jeg gleder meg stort!

Om Holmgang

(Fra kengumamma-bloggen.)

Jeg leste på BT sin nettavis at Siv Jensen innrømmer at hun noen ganger slår av TV når Oddvar Stenstrøm er på.
Er ikke det noe alle gjør da? :blond:
De burde i hvert fall. Makan til spekulativ og tabloid møl skal man lete lenge etter.
Noen venner av meg prøvde å engasjere seg litt for en tid tilbake, ved å sende inn SMS slik man jo gjerne kan i slike programmer.
De var 4-5 stykker som sendte en bråte med meldinger, med samme innhold - hvilket forøvrig var relativt motstridene med programleders holdninger, og ingen av dem kom på skjermen. Ikke at det var sjokkerende egentlig, at de screener meldingene på den måten var forventet. I hvert fall av Holmgang.

"Folk orker ikke stilen til debattprogrammene mer. Mediene som holder på med dette er noen ordentlige pyser til å prøve ut nye ting. Alle medier bør gå i seg selv og se på hva seerne vil ha, sier, sier Fremskrittsparti-leder Siv Jensen til Ny Tid."

Jeg forventet vel egentlig ikke at jeg skulle være ha så mye til felles med den godeste Siv, men her er vi faktisk enig.
Det som vel skiller oss, er at jeg er tilbøyelig til å tro at Frps velgerskare utgjør størsteparten av seermassen til Holmgang og dets like, i tillegg til at de selvsagt kjøper Se&Hør.

Bryllupsplanlegging ...

(Fra kengumamma-bloggen.)

I dag har mamma og jeg vært og hentet brudekjolen min. :D
Den er så fin!
I tillegg ble det sko og tiara, sløret venter vi litt med. Har ikke helt bestemt meg om jeg skal ha det eller ikke.
Det får bli en overraskelse! ;)
Fikk super hjelp på Belle Amie i dag, følte virkelig at jeg var på bølgelengde med hun som hjalp til, i motsetning til hun som jeg har støtt på de andre gangene. Fikk en flott hjertevase i gave, og fikk med strømpebånd og minisyskrin - i tilfelle rottefelle.

Kvinnedag er det jo også i dag. Gratulerer med dagen sterke modne modige kvinner!
Jeg fikk spørsmål om å steppe inn og holde appell i dag, men det takket jeg pent nei til gitt! ;)
Ikke for det, kvinnedagen er viktig, og appell kan jeg godt holde, men gjerne med mer enn 3 timers varsel takk!

Om forumliv

(Fra kengumamma-bloggen.)

Det er forøvrig festlig med forumfolk.
Etter å ha tilbrakt en god del tid på et stort mammaforum, må jeg si at ingenting forundrer meg lengre, derimot får jeg meg mang en god latter.
Det typiske er jo diskusjonen rundt GodMor (TM) og DårligMor(TM). Er det noen som skulle være så tåpelig å si til en annen at "nei, det var ikke så lurt ..." så går det nøyaktig 5 sekunder før det er postet svar: "Hvah! Kaller du MEG en DÅRLIG mor?" :skrik, skrål og slamring med dørene:

Det er egentlig ganske befriende å være så passe i topplokket at man ikke er avhengig av hva andre måtte synes om ens morsevner. :sitter fint på sin høye hest:

Ikke for det, det er klart at enhver gjerne vil høre at man gjør en god jobb! Det vil vi jo alle, uansett hva jobb det dreier seg om - jeg innrømmer glatt at jeg er en feedback-junkie!
Det er bare det at veien er ganske lang fra å la ukjente mennesker på et forum si hva som er rett og galt, til å høre det fra gode venner IRL. Og gud vet hvem som gjemmer seg bak et nick som Mamma_til_Hvemsomhelst. Hva vet vel h*n om hva som er riktig? (Erfaring tilsier at selv om man kaller seg Mamma_til_etellerannet, så: 1:Trenger det ikke være en mamma, men kanskje til og med en pappa, 2: Trenger det ikke være en forelder i det hele tatt, 3:Kan det være Olga på 90.)