Denne oppskriften er fra Foreldreportalen.no, og ble vel lagt inn første gang av brukeren Nenne og derav navnet.
Anyhows; her er den!
Fine rundstykker
Ca. 48 stykker
2 kg hvetemel
300 gram margarin
1 liter lettmelk
2 pk. gjær
1 boks cottage cheese
3 ts salt
3 ts sukker
2 egg
Smelt margarinen, bland den med melken og løs opp gjæren. Hvis du har en stavmikser så prøv å hakke opp cottage cheesen litt, bland så inn egg, sukker og salt. Bland dette med smør-, melk- og gjærblandingen og jobb inn melet til slutt. Hev til dobbel størrelse.
Del opp deigen i 48 emner. Lag horn eller rundstykker. Pensle med egg og strø med valmuefrø. Etterhev litt. Stekes ved 225 grader i ca. 15 minutter. Disse er supre å fryse og så tine etter hvert som du har bruk for dem.
Man kan godt bruke litt mer salt enn oppskriften sier, en eller to teskjeer mer.
lørdag 6. november 2010
Lørdagshøstkveld
Lykken er å finne en flaske Baron de Ley Finca Monasterio i matboden, som man kan dele med mannen i sitt liv. Riktignok bare ett glass, ettersom man har verdens vakreste lille Knøttliten som spiser annenhver time og som neppe har lyst på så veldig mye promille i melken. Denne unge mannen har fått lukte på vinen og konkludert med at det luktet pføy! og at han IKKE likte det. Fine greier, som nok varer i et par år til. ;)
Han var langt mer interessert i hvordan man egentlig lager vin, og setter tydeligvis stor pris på at han får ordentlige svar ( sånn i motsetning til da en viss pappa skrøt på seg å måtte løpe fra T-Rex på vei til skolen ...), selv om det kan bli litt vel vitenskapelig til tider!
Akkurat nå er far og sønn i tv-stuen og ser på dvd-en som fulgte med fingerskateboardet som den unge mannen fikk til seksårsdagen her forrige helg. Da er det greit å ha en liten jente å skylde på, for det var ikke akkurat det jeg hadde lyst å se på om jeg først skulle karre meg ned en etasje.
Vi har forresten kommet ajour med både Chuck, Lie to me og Grey's anatomy, og er ferdig med tredje sesong av Heroes. Ved en tilfeldighet snublet jeg over Boardwalk Empire, så der venter episode 2. Første episode var lovende, i hvert fall!
Nå kom riktignok den nye pvr-dekoderen i posten i dag (den tredje ...), så vi kan jo faktisk se på tv - men det gjør vi sjelden. Så sjelden at om det går til helsikes med denne dekoderen også, skal Canal Digital få driten tilbake og så sier vi opp hele abonnementet og klarer oss med nett-tv.
Han var langt mer interessert i hvordan man egentlig lager vin, og setter tydeligvis stor pris på at han får ordentlige svar ( sånn i motsetning til da en viss pappa skrøt på seg å måtte løpe fra T-Rex på vei til skolen ...), selv om det kan bli litt vel vitenskapelig til tider!
Akkurat nå er far og sønn i tv-stuen og ser på dvd-en som fulgte med fingerskateboardet som den unge mannen fikk til seksårsdagen her forrige helg. Da er det greit å ha en liten jente å skylde på, for det var ikke akkurat det jeg hadde lyst å se på om jeg først skulle karre meg ned en etasje.
Vi har forresten kommet ajour med både Chuck, Lie to me og Grey's anatomy, og er ferdig med tredje sesong av Heroes. Ved en tilfeldighet snublet jeg over Boardwalk Empire, så der venter episode 2. Første episode var lovende, i hvert fall!
Nå kom riktignok den nye pvr-dekoderen i posten i dag (den tredje ...), så vi kan jo faktisk se på tv - men det gjør vi sjelden. Så sjelden at om det går til helsikes med denne dekoderen også, skal Canal Digital få driten tilbake og så sier vi opp hele abonnementet og klarer oss med nett-tv.
lørdag 16. oktober 2010
En familie på fire ...
Det er lenge siden jeg har skrevet noe som helst her nå, ikke nødvendigvis fordi det ikke har vært noe å skrive, men snarere fordi jeg glemmer litt at jeg har denne bloggen ...
Vel, siden sist:
Ava Mathilde kom til verden 19.juli - 4 uker før termin. Fin og flott, 2680 gram og 47 cm lang. Litt trøbbel med pusten siden hun kom så tidlig og ble tatt med keisersnitt, så det ble en drøy uke på CPAP før vi endelig kunne hjem, en uke etter fødselen.
Ruben Alexander har blitt skolegutt og trives godt. Han lærer bokstaver og overfører læringen til oss hjemme - vi har mer enn en gang blitt tvunget til å øve på lyder ved middagsbordet!
Det ble ikke så mye hagearbeid som planlagt i år, takket være symfyseløsning og generelt dårlig form på meg, så det får bare se ut som et takras utenfor til neste vår. Da! Da, endelig, skal vi begynne å få orden på rotet.
Vel, siden sist:
Ava Mathilde kom til verden 19.juli - 4 uker før termin. Fin og flott, 2680 gram og 47 cm lang. Litt trøbbel med pusten siden hun kom så tidlig og ble tatt med keisersnitt, så det ble en drøy uke på CPAP før vi endelig kunne hjem, en uke etter fødselen.
Ruben Alexander har blitt skolegutt og trives godt. Han lærer bokstaver og overfører læringen til oss hjemme - vi har mer enn en gang blitt tvunget til å øve på lyder ved middagsbordet!
Det ble ikke så mye hagearbeid som planlagt i år, takket være symfyseløsning og generelt dårlig form på meg, så det får bare se ut som et takras utenfor til neste vår. Da! Da, endelig, skal vi begynne å få orden på rotet.
søndag 18. juli 2010
34+2, stadig nærmere målet
Jeg synes tiden har gått veldig sakte den siste tiden, sikkert fordi formen har vært sånn passe, og det virker som en evighet til Knøtto skal komme ut.
Nå kan det jo godt hende at hun bare har 3 uker igjen til heving og feitekur, det får vi vite i morgen. Uansett er ikke 6 uker spesielt lenge, men som kjent er det de første og siste ukene av et svangerskap som føles som de lengste og de som går treigest.
Jeg driver fortsatt å påstår at formen egentlig er fin, og har konkludert med at det sikkert er fordi jeg ikke kaster opp. For symfysen gjør vondt for den minste lille ting og kynnere har jeg hele dagen, så veldig fin er formen strengt tatt ikke. Det er ikke sjelden mannen må hjelpe meg i seng og få av bukser og sånnt fordi jeg ikke klarer å løfte beina, og neglelakken på tåneglene er skallet av for lengst og leggene blir ikke akkurat barbert og klar for sommeren. Jeg når rett og slett ikke ned.
Egentlig litt uvant, for forrige gang hadde jeg ingen problemer med å lakke negler til termin. Men da var jeg jo tross alt i de spreke tyveårene, så det har sikkert noe med saken å gjøre. Eller noe.
I dag har jeg hatt Knotten hjemme, og det har gått fint. Vi har ikke kranglet, han har sett tv og vekket meg ikke før han glemte seg og ble våt på den bandasjerte fingeren han har sydd. Det er nok ikke krise at den blir våt lenger, men det er greit å bytte likevel ettersom det bare er kompress og plastertape; det blir jo søkkvåt og tørker aldri.
Den unge mannen ble hentet i barnehagen av min mor i går, og var overlykkelig da hun kom tidlig. Der var stort sett bare småttiser igjen, og det var visst kjempekjedelig. Det fine med at hun hentet tidlig, var at hun rakk å gi den langhårete ungen en sommerklipp som var høyst nødvending, og så var han jo der resten av ettermiddagen så vi kunne gå ut og spise middag.
Etterpå var vi nede hos min farmor (hun er på rehab-greier pga. ryggen), der det har blitt pusset opp soverom mens hun har vært borte som en overraskelse. Mannen og jeg kom akkurat i tide til å montere sengen, og godt var det. Vi reddet nok ekteskapet til mine foreldre der, gitt. Vi er tross alt durkdrevne ikea-montører, og lar oss ikke pelle på nesen av dårlige danske bruksanvisninger (hva er det med danske flatpakkede møbler og skruer? Hvorfor kan de ikke lære litt av svenskene a.k.a. IKEA?). Vi var ferdige på et blunk, mine foreldre hadde holdt på til langt på natt.
Alt jeg gjorde var å lese høyt og peke på hvilke deler som skulle hvor. Det krever tross alt en kvinne å skjønne en bruksanvisning, med mindre vi snakker lego.
Hengevuggen (Mawok) som vi har kjøpt er forresten på postkontoret og venter på å bli hentet, så da blir det nok tull og tøys og leking med bamsene til Knotten i løpet av ettermiddagen. Vi må jo teste den ut før Knøtto kommer.
Og da er vi egentlig klar ... Stellebord, vogn og lekegrind er fortsatt hos mine foreldre, og babysengen er nå lokalisert til tante på Osterøy og organisert brakt til byen (de reiser på ferie straks), så da skal vi klare å ha alt i hus om Knøtto kommer om 3 uker.
At rommet fortsatt er bebodd av Knotten og at mannen ikke har begynt på Knotterommet, det får vi ta som det kommer.
Skravlepapegøyenytt:
Han digger jordbær. Og kjefter når han har spist opp. I dag badet han noe så inni hampen at han så ut som, ja, en druknet fugl. Søkkvåt fra topp til tå, og så utrolig fornøyd med seg selv. Sutlefugl.
Nå kan det jo godt hende at hun bare har 3 uker igjen til heving og feitekur, det får vi vite i morgen. Uansett er ikke 6 uker spesielt lenge, men som kjent er det de første og siste ukene av et svangerskap som føles som de lengste og de som går treigest.
Jeg driver fortsatt å påstår at formen egentlig er fin, og har konkludert med at det sikkert er fordi jeg ikke kaster opp. For symfysen gjør vondt for den minste lille ting og kynnere har jeg hele dagen, så veldig fin er formen strengt tatt ikke. Det er ikke sjelden mannen må hjelpe meg i seng og få av bukser og sånnt fordi jeg ikke klarer å løfte beina, og neglelakken på tåneglene er skallet av for lengst og leggene blir ikke akkurat barbert og klar for sommeren. Jeg når rett og slett ikke ned.
Egentlig litt uvant, for forrige gang hadde jeg ingen problemer med å lakke negler til termin. Men da var jeg jo tross alt i de spreke tyveårene, så det har sikkert noe med saken å gjøre. Eller noe.
I dag har jeg hatt Knotten hjemme, og det har gått fint. Vi har ikke kranglet, han har sett tv og vekket meg ikke før han glemte seg og ble våt på den bandasjerte fingeren han har sydd. Det er nok ikke krise at den blir våt lenger, men det er greit å bytte likevel ettersom det bare er kompress og plastertape; det blir jo søkkvåt og tørker aldri.
Den unge mannen ble hentet i barnehagen av min mor i går, og var overlykkelig da hun kom tidlig. Der var stort sett bare småttiser igjen, og det var visst kjempekjedelig. Det fine med at hun hentet tidlig, var at hun rakk å gi den langhårete ungen en sommerklipp som var høyst nødvending, og så var han jo der resten av ettermiddagen så vi kunne gå ut og spise middag.
Etterpå var vi nede hos min farmor (hun er på rehab-greier pga. ryggen), der det har blitt pusset opp soverom mens hun har vært borte som en overraskelse. Mannen og jeg kom akkurat i tide til å montere sengen, og godt var det. Vi reddet nok ekteskapet til mine foreldre der, gitt. Vi er tross alt durkdrevne ikea-montører, og lar oss ikke pelle på nesen av dårlige danske bruksanvisninger (hva er det med danske flatpakkede møbler og skruer? Hvorfor kan de ikke lære litt av svenskene a.k.a. IKEA?). Vi var ferdige på et blunk, mine foreldre hadde holdt på til langt på natt.
Alt jeg gjorde var å lese høyt og peke på hvilke deler som skulle hvor. Det krever tross alt en kvinne å skjønne en bruksanvisning, med mindre vi snakker lego.
Hengevuggen (Mawok) som vi har kjøpt er forresten på postkontoret og venter på å bli hentet, så da blir det nok tull og tøys og leking med bamsene til Knotten i løpet av ettermiddagen. Vi må jo teste den ut før Knøtto kommer.
Og da er vi egentlig klar ... Stellebord, vogn og lekegrind er fortsatt hos mine foreldre, og babysengen er nå lokalisert til tante på Osterøy og organisert brakt til byen (de reiser på ferie straks), så da skal vi klare å ha alt i hus om Knøtto kommer om 3 uker.
At rommet fortsatt er bebodd av Knotten og at mannen ikke har begynt på Knotterommet, det får vi ta som det kommer.
Skravlepapegøyenytt:
Han digger jordbær. Og kjefter når han har spist opp. I dag badet han noe så inni hampen at han så ut som, ja, en druknet fugl. Søkkvåt fra topp til tå, og så utrolig fornøyd med seg selv. Sutlefugl.
tirsdag 6. juli 2010
Skøyerfugl
I går var Skravlepapegøyen ute og fløy på kvelden, og ville bare ikke inni buret sitt. Mannen og jeg skulle ned og se på tv, så vi lukket bare dørene til kjøkkenet og stuen slik at vi hadde kontroll på hvor fuglen var. Han har ikke funnet på særlig med rampestreker, annet enn å spise på sukkerertplanten til Knotten, så han fikk nå bare flakse rundt.
Etter en tid gikk mannen opp for å se om fuglen hadde parkert seg i buret igjen, men der var ingen fugl. Det var faktisk ingen fugl å se i det hele tatt!
Mannen ropte på meg, og jeg fikk nå vraltet meg opp trappene, og så satte vi i gang leteaksjonen. Ikke på kjøkkenskapene, ikke på bokhyllen, ikke i noen vinduskarm (og alle vinduene var lukket), ikke på gulvet eller på skjenken - absolutt ingen steder var lille Pellegutt, og jeg kjente at panikken kom sigende. Mannen klatret på kjøkkenet og lurte på om det var noen steder fuglen kunne ha krøpet inni, men ingen fugl var å se og ingen fugl kunne høres. Vi ropte og plystret og tjohei, og jeg ble mer og mer rasjonell. Her har vi hatt fuglen i en knapt en måned og så skjer dette.
Mannen fant frem krakken for å klatre opp og se om han lå oppå bokhyllene tett inn til veggen eller noe, og plutselig kom Pellegutten flaksende. Den lille rampeparakitten hadde rett og slett satt seg til å sove inni en av hyllene i bokhyllen, litt bak et morsdagskort som Knotten laget en gang. Der satt den lille stakkaren og ante fred og ingen fare, før mannen plutselig var der (han så ham ikke, for øvrig) og vekket fuglen fra sin dype søvn.
Etter et par stressende runder rundt i stuen fikk vi lokket fuglen inn igjen i buret og krisen var avblåst, takk gud og lov. Vi gjør nok ikke helt den tabben der igjen, gitt.
Etter en tid gikk mannen opp for å se om fuglen hadde parkert seg i buret igjen, men der var ingen fugl. Det var faktisk ingen fugl å se i det hele tatt!
Mannen ropte på meg, og jeg fikk nå vraltet meg opp trappene, og så satte vi i gang leteaksjonen. Ikke på kjøkkenskapene, ikke på bokhyllen, ikke i noen vinduskarm (og alle vinduene var lukket), ikke på gulvet eller på skjenken - absolutt ingen steder var lille Pellegutt, og jeg kjente at panikken kom sigende. Mannen klatret på kjøkkenet og lurte på om det var noen steder fuglen kunne ha krøpet inni, men ingen fugl var å se og ingen fugl kunne høres. Vi ropte og plystret og tjohei, og jeg ble mer og mer rasjonell. Her har vi hatt fuglen i en knapt en måned og så skjer dette.
Mannen fant frem krakken for å klatre opp og se om han lå oppå bokhyllene tett inn til veggen eller noe, og plutselig kom Pellegutten flaksende. Den lille rampeparakitten hadde rett og slett satt seg til å sove inni en av hyllene i bokhyllen, litt bak et morsdagskort som Knotten laget en gang. Der satt den lille stakkaren og ante fred og ingen fare, før mannen plutselig var der (han så ham ikke, for øvrig) og vekket fuglen fra sin dype søvn.
Etter et par stressende runder rundt i stuen fikk vi lokket fuglen inn igjen i buret og krisen var avblåst, takk gud og lov. Vi gjør nok ikke helt den tabben der igjen, gitt.
tirsdag 15. juni 2010
Flere bilder (siden jeg nå en gang var i gang)
Jeg har innstallert Picasa på mannens pc, sånn at jeg kunne få fart på bildeoverføringen til nettet.
Og da kan jeg jo like gjerne dele litt.
La meg introdusere Pelle. Glad i sol, sommer og bading. Favorittrett: Solsikkefrø og jordbær. Liker: Å fly rundt omkring, og å sitte øverst på kjøkkenskapene.
"Døh, mennesket! Det var litt trangt her i vinduskarmen. Kunne du flyttet litt på alt dette dillet?"
"Jeg skimter havet i det fjerne ... Hvordan kommer jeg meg dit, mon tro?"
"Ah, her sitter jeg fint. Her når de meg ikke, nei!"
Og da kan jeg jo like gjerne dele litt.
La meg introdusere Pelle. Glad i sol, sommer og bading. Favorittrett: Solsikkefrø og jordbær. Liker: Å fly rundt omkring, og å sitte øverst på kjøkkenskapene.
"Døh, mennesket! Det var litt trangt her i vinduskarmen. Kunne du flyttet litt på alt dette dillet?"
"Jeg skimter havet i det fjerne ... Hvordan kommer jeg meg dit, mon tro?"
"Ah, her sitter jeg fint. Her når de meg ikke, nei!"
mandag 31. mai 2010
Nyankommet familiemedlem
Nei, det er ikke et barn - det er ikke ventet før i august.
Derimot er det en Kakariki parakitt ved navn Pelle, som Knotten har arvet av oldefar. Så langt er vi veldig ferske fugleeiere, og skjemmer sikkert den lille skravlepapegøyen bort, men enn så lenge er det jo så nytt at vi bare må!
I morges vekket den lille saken oss klokken 05.37 med skravling, ettersom newbiene ikke hadde lagt noe over buret. Vel, vi har lært og går ikke i samme fella en gang til!
Akkurat nå er Pelle på luftetur i stuen og han øker stadig radiusen sin. Fortsatt er toppen av bokhyllene favorittstedet, sammen med stuevinduet og døren inn til stuen (glassdør med fine sprosser å sitte på).
Mannen og jeg sitter med hver vår pc og googler intens for å lære mest mulig om den søte lille pip-pip-en.
Bilder kommer, så snart jeg kommer nær nok med kameraet! ;)
Derimot er det en Kakariki parakitt ved navn Pelle, som Knotten har arvet av oldefar. Så langt er vi veldig ferske fugleeiere, og skjemmer sikkert den lille skravlepapegøyen bort, men enn så lenge er det jo så nytt at vi bare må!
I morges vekket den lille saken oss klokken 05.37 med skravling, ettersom newbiene ikke hadde lagt noe over buret. Vel, vi har lært og går ikke i samme fella en gang til!
Akkurat nå er Pelle på luftetur i stuen og han øker stadig radiusen sin. Fortsatt er toppen av bokhyllene favorittstedet, sammen med stuevinduet og døren inn til stuen (glassdør med fine sprosser å sitte på).
Mannen og jeg sitter med hver vår pc og googler intens for å lære mest mulig om den søte lille pip-pip-en.
Bilder kommer, så snart jeg kommer nær nok med kameraet! ;)
torsdag 11. mars 2010
Tiden går, bloggen består?
Den kan i hvert fall ikke kalles oppdatert!
Men det er mulig det blir en endring, vi får sjå!
Det er mye å gjøre både på jobb og hjemme for hele familien, så tiden strekker liksom ikke helt inn.
Knottentotten er blitt stor gutt og går på Stupeskole hver torsdag, han er jammen meg skolegutt til høsten! Ja, og siden lille knotten vår er blitt så stor, så måtte vi jo bare få en liten til, så Knottentotten blir storebror til høsten om alt går etter planen. Slike planer har jo ikke pleid å gå vår vei, men denne gangen ser alt absolutt strålende ut!
I dag regner det i Bergen, men det gjør ingenting. Vi er straks i midten av mars, snøen har lagt siden desember og vannkildene begynner å bli tomme. Mest sannsynlig må vi snart koke vannet hjemme fordi vi får vann fra Storavatnet i en periode, så det må bare regne så Gullfjellet fylles opp og kan gi oss vårt daglige vann igjen! Jaja. Alt går for en periode. Vi får heller kjøpe noe drikkevann, kokt vann smaker jo ikke særlig godt!
Til helgen skal Knottentotte være med mormor på fjellet. Mor og far får en frihelg, som skal benyttes til shopping, ut og spise middag og en aldri så liten kinotur om vi finner en film vi har lyst til å se. Det skal bli godt, selv om det egentlig ikke er kjempelenge siden sist. Vel, det er bare å nyte det så lenge det går!
Men det er mulig det blir en endring, vi får sjå!
Det er mye å gjøre både på jobb og hjemme for hele familien, så tiden strekker liksom ikke helt inn.
Knottentotten er blitt stor gutt og går på Stupeskole hver torsdag, han er jammen meg skolegutt til høsten! Ja, og siden lille knotten vår er blitt så stor, så måtte vi jo bare få en liten til, så Knottentotten blir storebror til høsten om alt går etter planen. Slike planer har jo ikke pleid å gå vår vei, men denne gangen ser alt absolutt strålende ut!
I dag regner det i Bergen, men det gjør ingenting. Vi er straks i midten av mars, snøen har lagt siden desember og vannkildene begynner å bli tomme. Mest sannsynlig må vi snart koke vannet hjemme fordi vi får vann fra Storavatnet i en periode, så det må bare regne så Gullfjellet fylles opp og kan gi oss vårt daglige vann igjen! Jaja. Alt går for en periode. Vi får heller kjøpe noe drikkevann, kokt vann smaker jo ikke særlig godt!
Til helgen skal Knottentotte være med mormor på fjellet. Mor og far får en frihelg, som skal benyttes til shopping, ut og spise middag og en aldri så liten kinotur om vi finner en film vi har lyst til å se. Det skal bli godt, selv om det egentlig ikke er kjempelenge siden sist. Vel, det er bare å nyte det så lenge det går!
Abonner på:
Innlegg (Atom)