Poden har arvet en Ole Brumm-mageveske som han har biler eller noe oppi.
I går morges løp han rundt med den, og jeg så ikke at han hadde den på seg når han og kompisen stakk ut for å leke.
Vi dro rett fra lekeplassen til byen, uten vesken som mor ikke visste at var utendørs, og det ble krise når vi parkerte i byen og han spurte etter den.
Velvel, vi var i byen et par timer, før vi dro ut for å kjøpe gave til gubben som har bursdag, og så hjem - og ingen Ole Brumm ute på lekeplassen.
Gråt og tenners gnissel, poden var utrøstelig og mor var litt lei seg hun også.
Jeg haltet meg rundt i borettslaget og spurte om noen hadde sett den, ene nabogutten hadde sett den ligge utenfor - men det var alt.
Vi skrev lapp og hengte på oppslagstavlen i blokken, og så dro vi videre.
Poden gråt stadig vekk, savnet brummen sin og bilene (selveste Lynet McQueen var oppi den
) og i det hele tatt. Jeg var trist og lei, synes det var grusomt å måtte fortelle poden at noen nok hadde tatt den. :snufs:
Men den gang ei - når vi kom hjem igjen i dag, så satt Ole Brumm-vesken, med magen full av biler på posthyllen. Ingen lapp eller noe, men satt så fint og pyntelig der og ventet. Poden ble fra seg av glede, og måtte sjekke at bilene var der og alt var bare bra.
Hvor den har vært og hvem som har hatt den aner vi ikke, men den var i minst like god form nå som da den ble borte, og ikke minst; poden er atter en glad gutt.
I morgen skal jeg merke selve Brummen med strykelapp med navn og adresse i tilfelle rottefelle. Bilene som lå oppi var merket neste alle sammen etter at vi hadde et bil-merke-prosjekt for et års tid siden. Det kan jo hende det var slik den fant hjem også.
Alt endte godt, og jeg slapp å miste troen på at det finnes ordentlige mennesker i nabolaget! :fordomsfull:
(Og nå ligger han søtt og sover i sengen sin, og holder tett rundt Brumm.
)
I går morges løp han rundt med den, og jeg så ikke at han hadde den på seg når han og kompisen stakk ut for å leke.
Vi dro rett fra lekeplassen til byen, uten vesken som mor ikke visste at var utendørs, og det ble krise når vi parkerte i byen og han spurte etter den.
Velvel, vi var i byen et par timer, før vi dro ut for å kjøpe gave til gubben som har bursdag, og så hjem - og ingen Ole Brumm ute på lekeplassen.
Gråt og tenners gnissel, poden var utrøstelig og mor var litt lei seg hun også.
Jeg haltet meg rundt i borettslaget og spurte om noen hadde sett den, ene nabogutten hadde sett den ligge utenfor - men det var alt.
Vi skrev lapp og hengte på oppslagstavlen i blokken, og så dro vi videre.
Poden gråt stadig vekk, savnet brummen sin og bilene (selveste Lynet McQueen var oppi den
) og i det hele tatt. Jeg var trist og lei, synes det var grusomt å måtte fortelle poden at noen nok hadde tatt den. :snufs:Men den gang ei - når vi kom hjem igjen i dag, så satt Ole Brumm-vesken, med magen full av biler på posthyllen. Ingen lapp eller noe, men satt så fint og pyntelig der og ventet. Poden ble fra seg av glede, og måtte sjekke at bilene var der og alt var bare bra.
Hvor den har vært og hvem som har hatt den aner vi ikke, men den var i minst like god form nå som da den ble borte, og ikke minst; poden er atter en glad gutt.
I morgen skal jeg merke selve Brummen med strykelapp med navn og adresse i tilfelle rottefelle. Bilene som lå oppi var merket neste alle sammen etter at vi hadde et bil-merke-prosjekt for et års tid siden. Det kan jo hende det var slik den fant hjem også.
Alt endte godt, og jeg slapp å miste troen på at det finnes ordentlige mennesker i nabolaget! :fordomsfull:
(Og nå ligger han søtt og sover i sengen sin, og holder tett rundt Brumm.
)
