Når man snakker om sirkus

I juni 2006, kunne Knotten observeres som kattepus i vinduskarmen ...

I tillegg til den tidligere nevnte kinesiske treningsleiren ...

Sirkus Knottentott

Knottentotten liker å hoppe. Jo høyere, jo bedre, tilsynelatende.

Etter at jeg hadde assistert ham i salto fra sengen et par ganger, begynte han å hoppe og rulle rundt, følg nøye med i starten av filmen. ;)

Sjåppingbag!

Nå er det slutt på de hersens plastikkposene som fyller opp skapet!

Jeg irriterte meg grønn over at jeg ikke hadde fått laget meg noen slike nett, da vi var og handlet i går. Så dermed var det bare å surfe nettet etter inspirasjon, og sette i gang med å sy.
Poden spiste økopasta fra Ikea, med elg-hoder ;) - og så på Nysgjerrige Nils, en ypperlig situasjon for mor til å sy litt.

Den unge lovende mannen tilbød seg også å sy for meg når jeg måtte hente litt drikke til ham. Han er flink til å sy, men det holder med alle rett frem og tilbake-sømmene han syr på stoffrester på sin egen symaskin. ;)

Sjåppingbagen skal for øvrig testes ut snarlig, rapport kommer! (Og denne var pinadø så enkel når jeg fant ut hvordan det skulle gjøres, at jeg mer enn gjerne syr på bestilling!)

Heimespøta

Gårsdagens produksjon:

Et stykk trekk til symaskin, i fleece fra Ikea. ;) Mannen konstaterte at symaskinen nå ikke vil fryse mer.


Mitt første forsøk på veske.

Snasent stoff, deiligt og tykt og tåler en trøkk.

Mannen har bestilt pc-veske i samme stoffet.

Påskedokusåpen

Denne gang i bildeform.

Om studier og slikt noe …

Vel; jeg har kommet et skritt lengre.
Jeg har nemlig snakket med studielederen ved Høgskolen der jeg studerte, og skal sende ham kopi av karakterutskriftene mine fra høgskolen og universitetet i ytlandet.
Så skal han se på det, og så finner vi ut hva jeg må gjøre for å bli ferdig.
Alternativene er å enten ta kurs der oppe, eller å se om jeg kan ta enkeltfag her i byen. Jeg kjenner jeg blir litt overveldet, og får litt angst og litt neglebiting.

Om tiden som flyr, og inspirasjon som er fraværende

Nå er det, tjah, 6-7 år siden jeg var ferdig å studere. Det eneste jeg har igjen, er å levere inn en møkkaoppgave, som jeg kranglet så filla føyk med veilederen om.
"Nei, det kan du ikke skrive om, jeg vet ingenting om det." Anyhows, jeg begynte på noe annet før jeg gav blanke faen. Inspirert av noen nettvenner, så tenkte jeg at jeg kanskje burde funnet den frem igjen. Det er vel for mye for langt å tro at Intrusion Detection systemer har utviklet seg siden jeg begynte?

Oppskrifter - på oppfordring ...

Lørdag var vi hos mine foreldre og feiret min mormors 85 års-dag. Jammen ikke verst å nå den alderen!

Anyhows; koldtbord ble servert (strengt tatt serverte vi oss selv) og de fleste bidro med litt.
Her i huset er vi jo knallgod på Focaccia og Aïoli, så det hadde vi naturligvis med oss.

Oppskriften finnes her.
Nå var det riktignok 700 gr. hvetemel og 100 gr. sammalt hvete i den som ble servert i helgen, og jeg pleier å hoppe over sukkeret (fordi jeg glemmer det, jeg er INGEN sukker-nazi!).

Kos dykk!

Vinen fra helvete

*obs! dobbeltposting*
Eller deromkring …

Jeg har akkurat kommet meg hjem fra et mer eller mindre vellykket kurs i bartebyen. I går kveld skulle en kollega og jeg dele en flaske vin på kveldingen etter middagen, og som alle andre gikk vi ned i baren og kjøpte med oss en flaske.
Ettersom vi bodde på Britannia, var vi i den erverdige Palmehaven, og vi fikk husets vin; Palmehavens bladibla. Det var noe spanske greier i hvert fall.
Vel, flaske med opp på rommet (les: suiten) som en av de andre bodde på, fylle opp glassene, og så satt vi oss godt til rette. Vi begynte med å lukte på vinen; og det luktet merkelig. En blanding av kork og gummi, og jeg kjente jeg fikk frysninger. Smakte en sup, og det er ikke å overdrive når jeg sier at vinen smakte LANGT verre enn det som ble produsert enkelte steder i C-blokka på Rimo i studietiden. Vi kom oss ned i baren, fikk byttet vinen i en ny flaske; den så annerledes ut, luktet helt annerledes - og smaken var totalt forskjellig fra første opplevelsen. Likevel var det en god drittvin, og vi ble ganske gretne.Vi endte til slutt opp med en El Coto (?) som var spesialtappet for Jonathan vinkjeller (på Britannia) - litt for krydret og for mye preg av einebær for min skyld; så det endte med at vi ikke en gang drakk opp.
I det hele tatt endte vi opp ganske så mugne, vi kunne jo fått en fin amarone på polet for prisen av den råtne vinen. (Men det *piiip* kurset tok for lang tid i går, så polet stengte før vi kom oss dit.)Vel, lesson learned. Neste gang jeg treffer gjengen, er vi på samling i Tromsø. Vi ble godt enige om at pol-turen var høyt prioritert. Til og med før innsjekk på hotellet.

Matchende sko

Ja, mor og sønn har nemlig fått seg nye sko - og det er på sin plass med bilde.
Sorte Puma sko med gullstripe på, og jammen var de ikke god å gå i også!
Kjøpt fra Sportmanns-katalogen, på tilbud.

Sydame Ru

Som med strikkingen, er viljen langt større enn evnene, men etter å ha gjort ferdig bakstykke på vesten jeg strikket i går kveld, fikk jeg sy-ånden over meg i dag.

Produksjonen er som følger:
1 stk. tunika-lignende greie. Mangler en lomme eller to foran, og kantbånd. Det vil si; jeg må finne på noe med kantene i hvert fall!

Og 1 stk. lue til poden. Det er en krokobille-lue, i følge eieren. Han har selv plukket ut stoff og farger, etter at han så at jeg eksprimenterte med noen mønster tidligere i dag. Inspirert av Shamu!



Det er en spiss på luen som skal peke bakover da, men han insisterte på å ha den på snei. Og Luuunet måtte visste være med på bildet.

Alt av stoffer er rester og/eller gjenbruk.