I helgen var vi i Hallingdal /Myrland for å besøke svigers på den nye hytten deres. Hytten er riktignok fra 1970, men de overtok den 1.august; derav ny.
Den var stor og fin, og ikke minst: tett og varm og god - i motsetning til den gamle seteren de lånte tidligere.
I tillegg er det både vann og strøm der, og det er jo en fryd å gå på do på høyfjellet når man slipper utedoen. Jeg synes nemlig ikke det har noe sjarm å få kald og guffen trekk i rompa.
Velvel, lørdag var det tid for sauesank, og ut dro vi. Vi kjørte til innsamlingspunktet, gikk ut av bilen og kledde godt på oss i blåsten, før vi labbet avgårde. Vi gikk ikke særlig langt, men med en liten tass med korte føtter og all verdens undringer, om størrelsen på sauebæsj blant annet, så gikk i hvert fall tiden, og vi hadde vel tuslet rundt i en time da vi fant ut av nok var nok.
Vi var på det tidspunktet kanskje 250 meter fra innhegningen. ;)
På vei tilbake til bilen sto det noen sauer i et kratt, så de sanket vi med oss. Never mind at sauene hadde funnet veien fra fjellet selv. Far og sønn snek seg rundt dem, og jagde dem mot meg som sto lenger nede, og så jagde jeg dem over broen og inni innhegningen.
Flinke byfolk ja?!
Vel, vi satt oss i bilen og kjørte tilbake til hytten og fikk i oss litt mat, drikke og varme igjen. i 4-tiden dro vi tilbake igjen, da fikk vi beskjed om at sauene var på vei ned fra fjellet, og det måtte bivånes.
Det var ganske imponerende å se de lange rekkene med sau, det var tross alt flere hundrede sau det var snakk om. De kom fra to sider, samlet inn på vei over fjellet og de aller fleste skjønte poenget med å krysse broen og komme seg inn i innhegningen der det var masse urørt gress å spise.
Når alle sauene var vel kommet ned (vel, det er sikkert noen igjen til fjells), så hadde vi et fæle styr med en enkelt søye. Virkelig en dum dum sau. Den teite søya nektet å gå over broen som ledet til innhegningen (det er eneste passeringspunktet over en stri elv ) og var vel mer enn villig til å ta et bad enn å gå over. Jeg vet ikke om noen har fortalt det dumme dyret eventyret om de tre bukkene bruse eller hva ...
Vel, til slutt kom søya over; det tok 2 gjeterhunder og noen voksne mannfolk å slepe dyret over. Lammene hennes gikk forresten fint både frem og tilbake over broen, så det var enda godt at dumskapen hennes ikke var arvelig.
Poden synes i hvert fall at det hele var storveis, spesielt siden de aller fleste delte sjokoladen sin med ham. Han fikk vel ikke helt oppfyllt det han ønsket, ettersom han etter eget utsagn
skulle finne en liten sau og fange den.
