Inspirert av en diskusjonstråd på et forum, føler jeg for å blogge litt om akkurat det der hersens bikinimaset.
Det er knapt noe plagg som får en kvinnes selvtillit ned på kne enn bikinien. Og hvorfor i alle dager er det blitt slik?
Det er uten tvil denne kroppsfikseringen som samfunnet trykker nedover halsen på oss allerede fra ung alder som må ha skylden vel? Higen etter å være "perfekt" liten her og stor der og være så ypperlig ung og solbrun på stranden ...
Vel, for noen er det toget gått. Det skjer noe med både kropp og sjel når man får barn, og den der ungpikekroppen man hadde når man var 23 får man aldri igjen. For det første trener man gjerne ikke like mye, og nå snakker jeg av egen erfaring, for det andre har man tross alt båret og født et barn ( eller flere), og forhåpentligvis er det andre ting her i livet som er viktigere enn å være slank og smekker. Jada, DagensUtgave av Ru kunne sikkert vært like syltynn som 23årsRu, men orker jeg det? Vil jeg virkelig det? Vil jeg flytte inn på et treningssenter, bare ete salat, og bli helt manisk igjen? Eller vil jeg være småbarnsmammaRu som bruker fritiden på sin søte Knott (som riktignok krever relativt god utholdenhet hos foreldrene), god mat og trener en gang i blant?
Selvtillit er noe herk, men det er ikke så mange andre enn en selv som kan gjøre noe med det.
Selv om jeg ikke akkurat blir kjempehappy av å se resultatet av det siste årets sofaslenging med tilhørende chips&dip, så er det jo bare MIN feil, det er kun JEG som ser det, og det er bare JEG SELV som kan endre holdningen min.
Sa hun og dro på trening ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar