Jeg har en grønn Nordlandsbunad som jeg fikk til konfirmasjonen. Det er mormor som har brodert den, og jeg fikk den til konfirmasjonen av mormor og morfar. Den gang var jeg ikke særlig glad i den, jeg var den eneste i konfirmasjonskullet mitt som IKKE hadde Bergensdrakt.
Det var dog den gang. Nå er jeg meget fornøyd med bunaden min, det er kjekt å ha en som minner meg om hvor familien kommer fra, og at det er mormor som har brodert den.
I januar fikk jeg 30-års gaven fra mamma og pappa, halvannet år for tidlig - cape til bunaden. Den kom godt med, og jeg fikk brukt bunaden i NLS sitt 100-års jubileum.
Vel, nok om det.
I går var vi i fagforeningens 100-års jubileum, og jeg hadde den på meg igjen. Selv om panikken var til stede opp til flere ganger pga. noen forsvunne bunadsko, så kom jeg meg ut i bunad med selvstrøken bunadsskjorte og nypusset sølv. Det var kun jeg og en til som stilte i bunad, men du så mange flotte kommentarer!
Jeg var litt skeptisk til å måtte bevege meg på Bryggen i Bergen iført bunad, ettersom japse-sesongen er begynt, men jeg kom meg trygt til og fra festen uten å måtte stille til fotografering for turister. Det har jeg nemlig prøvd før ...
Poden har også fått bunad.
På fredag kom de siste delene til Hallingbunaden hans, og vi hadde første runden med prøving. Den satt perfekt, buksen er riktignok litt lang, den skal være knebukse, men rekker til ankelen. Jaja - han skal jo ha noe å vokse i, og det er vanskelig å lage den mindre pga. alt broderiet. Det er brudgodmsbunaden i barnestørrelse, og poden var så flott i den!
Nå mangler bare gubben bunad, så har vi alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar